Lørdag 15. november

Hei,

Jeg og mine venninner var ute lørdagskvelden 15. november og bestemte oss for å ta taxi hjem. Valget falt da på TrønderTaxi, da vi har hatt ingenting annet enn gode erfaringer fra dere.
På veien ville vi stoppe innom en bensinstasjon for å kjøpe noe mat, noe den hyggelige taxisjåføren sa seg villig til å gjøre. Det var ganske stor kø på denne bensinstasjonen, og jeg selv satt igjen i taxien mens mine venninner var inne og handlet.
Det var da jeg spurte spørsmålet om han lot takstameteret gå, for jeg så dette kunne bli litt dyrere enn foventet for meg. Dette er i mine øyne et helt uskyldig spørsmål, som en taxisjåfør gjerne (og med full rett) kan si nei til, og jeg ville godtatt svaret uten videre. Men svaret jeg fikk var: "Nei, jeg prøver og tjene penger, så du kan bare slutte å mase!"

Dette er kanskje ikke noe stor sak, men der og da var dette ganske krenkende for meg da dette var det første gangen jeg spurte noe slikt. Jeg kan innrømme at jeg hadde hatt litt å drikke den kvelden, men jeg synes nå likevel at slik oppførsel mot sine kunder er uakseptabelt (uansett hvor edruelig de er eller ikke). For har jeg forstått rett, er det å være taxisjåfør et serviceyrke, og det innebærer å yte god service.

I det store og det hele var dette en svært ubehagelig taxitur for mitt vedkommende, og jeg kommer heretter til å tenke meg om to ganger før jeg bestiller taxi hos dere igjen.

Jeg regner ikke med at denne posten vil vekke store oppstandelser hos dere, men jeg synes nå likevel at dere bør vite hvordan noen av deres sjåfører behandler kundene deres.

Mvh.
Tidligere kunde

Geek vol.2

Leste manga:

Completed:
- 666 Satan (O-Parts Hunter)----(76 kap)
- Baby Pop ----(11 kap)
- Bitter Virgin----(32 kap)
- Black Cat----(185 kap)
- Bloody Kiss----(6 kap)
- Charisma Doll----(10 kap)
- Chii's Sweet Home----(42 kap)
- Chobits----(88 kap)
- Death Note----(110 kap)
- Elfen Lied----(107 kap)
- Funbari no Uta----(5 kap)
- Gold Rush----(4 kap)
- Houshin Engi----(204 kap)
- InuYasha----(558 kap)
- Last Quarter (Kagen no Tsuki)----(16 kap)
- Mai-Otome----(44 kap)
- Prince of Tennis----(379 kap)
- Ren-ai Shijou Shugi----(42 kap)
- Rosario + Vampire----(40 kap)
- Shaman King----(285 kap)
- Shinigami Lovers----(11 kap)
- Watshi no Messiah-sama----(61 kap)


Ongoing:
- Bleach
- Full Metal Alchemist
- Naruto
- One Piece
- Perfect Girl Evolution (Wallflower)
- Rosario + Vampire II
- Vampire Knight

The Boblogg

Letters to China, Part Three

Nå har det gått tre måneder i Casa Byåsen, og det var tydeligvis nok. For idag kom Bob opp til oss i stua og annonserte at han kommer til å flytte ut, og vi kunne se oss rundt etter ny romkamerat. Det spilte ingen rolle når, han kunne godt flytte ut i november om vi ville.

Dette var et scenario vi har sett for oss siden dag en, og nå var det en realitet. Bob flykter.

Men som et resultat av "dagen-derpå-humor", begynte vi å se for oss at vi egentlig var med i en realityserie som går i Kina, og heter Casa Byåsen.

Casa Byåsen:
- Kameraer blir installert i rommet til Bob og ellers rundt i huset. Det har sendetid med direktesendinger hver fredag og lørdag, med et sammendrag av uken som gikk på onsdager.
- Plottet med serien er å vise hvordan norske jenter oppfører seg, og hvor lenge en kinesisk mann klarer å bo med de.
- Sent på lørdagsnatter kommer det ofte private videomeldinger fra Bob, som ligger skremt og hører mange merkelige lyder ovenfra. Han konstaterer at nå har de faen meg nachspiel igjen.
- Det blir opprettet en egen hjemmeside til serien, med direktelinker til jentenes personlige blogg og diverse meningsmålinger (som f.eks. Hvem tror dere kommer til å foreslå røyking inne først? A: Eva, B: Jannicke eller C: Ulrikke. Send SMS A, B eller C til 893457)
- Jentene blir populære blant den kinesiske ungdommen, mens den eldre generasjonen rister fortvilt på hodet over slik oppførsel.

Vi ble enige om at et faktisk hadde vært ganske kult å være med i en slik serie, og håper den snart kommer til Norge

The Boblogg

Som mange sikkert har fått med seg, bor vi sammen med en kineser som vi så fint kaller Bob. Bob er en artig liten mann som holder seg nede på rommet med det rare i, og kommer sjelden opp.

Siden han er så fascinerende har vi bestemt oss for å opprette en Boblogg - en logg hvor vi skriver ned ting som fascinerer og til tider irriterer oss. Enjoy!

Letters to China, Part One

Dag 1:
Jeg og Eva ankommer Casa Byåsen. Bob hilser oss i døren, før vi starter på prosjektet med å pakke ut. I mellomtiden har han satt seg på stua, før han trakk seg tilbake til egne kvarter. Når vi endelig var ferdig satt vi oss ned med hver sin flaske vin og koselig musikk i bakgrunnen. Jeg og Eva altså, Bob hadde som sagt satt seg på rommet sitt.
Timene gikk, og vi to ble mer og mer på en snurr. Når klokken nærmer seg to kommer Bob opp og lurer på om vi holdt på med en lek eller noe, og om vi kunne dempe oss. Han liker tydeligvis ikke aktivitet over rommet sitt.

Dag 2:
Det er lørdag, så vi bestemmer oss for å ta oss en tur ut og kjenne litt på utelivet så langt. Igjen, jeg og Eva. Vi går ned på butikken og handler øl. Noen halvtimer senere skal Bob spise middag, og ser i kjøleskapet: Bob: "Err... You have more alcohol than food in the fridge."
Vi bestemte oss for å gjøre noe med den saken og drakk opp de ølene vi hadde. Long story short: Vi dro ut og havnet på hvert vårt nachspiel, og kom ikke hjem før dagen derpå.

Scenario: Eva kommer inn døra, fortsatt på en snurr, ca klokken 12. Bob står i døråpningen,
Bob: "Err.. Did you just arrive?"
Eva: "Yes, have you seen Ulrikke?

Etter det kom og gikk dagene. Bob ble mer og mer innesluttet, og sikkert litt irritert over de mange vorspielene og nachspielene som rådet i Casa Byåsen. En morgen sitter jeg og Per ute og røyker på trappa, da Bob river opp døra, ser på oss og sier et forvirret: "Err.. Bye!", før han stormer ned veien med sekk på ryggen.
Vi, denne gangen med Jannicke, da hun flyttet inn, fant ut at nå hadde han flyktet. Så nok en gang på en snurr snakket vi om dette. Bob hadde fremdeles ikke kommet hjem, som ga mer grunnlag for teorien vår. Så vi fant ut at siden han var så glad i kake, skulle vi bake/kjøpe en muffin til han, med et unnskyldbrev ved siden av:

Dear Guoqiang Gou Norman BOB,
please don't move away. We're really sorry for all the noisy parties/afterparties. We will try to keep it down. We just really like beer.
Please come back!
If you do, we promise we will bake you a cake everytime you want. Well, almost everytime, not when we're drunk. Or sundays. But we will bake you a cake!
So please don't go! We'll be the best roommates ever, no more parties. Well, some parties, but not.. okey, we can't promise no parties. Like said, we really like beer.
Enjoy the muffin, and don't lock the door. See you in the morning, we're going out for a party.

Love Eva, Jannicke and Ulrikke
OXOXOX

Det brevet ble aldri sendt.

Letters to China, Part Two

Nå har det gått noen uker/måneder siden sist brev, og mye har skjedd siden da.
Bob har blitt særere og særere.

Eksempel 1:
Når Bob lager middag, kommer han opp, lager mat, og tar med ned. Ikke så uvanlig, hadde det ikke vært for at han aldri tar med fat, redskap eller lignende. Pizzaen f.eks. er ikke skjært opp, og han tar den ned i stekepapiret.
Konklusjon: han har skapet til Narnia der nede, med alt han trenger.

Eksempel 2:
Bob bruker sitt eget dopapir som han gjemmer på rommet sitt. Han bruker IKKE det vi har kjøpt inn, men bruker sin egen rull, som han fint plasserer under vår.

Eksempel 3:
Bob sover ikke i sengen sin. Tidligere skrev jeg at han satt seg på rommet sitt, og der har han blitt, og låser døren. Av og til står døren på gløtt, så vi får et lite innblikk på det mysteriet av et rom. Der får vi se at senga alltid er oppredd og i vater. Man kunne knipset en krone på den.
Konklusjon: Bob sover ikke i sengen sin, men sitter i stolen og ser på den.

Geek vol.1

Bare en oppdatering på manga jeg har lest/leser til nå:

Complete:
- 666 Satan (O-Parts Hunter)
- Baby Pop
- Black Cat
- Chii's Sweet Home
- Chobits
- Death Note
- InuYasha

Ongoing:
- Bleach
- Full Metal Alchemist
- Naruto
- One Piece
- Perfect Girl Evolution (Wallflower)

Hva var det jeg sa?

Det var slik jeg spådde det, jeg er elendig på å skrive blogg.
Det er nå over to måneder siden jeg skrev mitt første og eneste innlegg, så jeg syntes det var på tide å oppfriske litt.
Siden sist innlegg har det skjedd endel.

1. Jeg besto eksamener med glans
2. Jwg dro på ferie
3. Jeg var på festival i en uke med verdens herligste folk
4. Jeg ble snytt for en konsert (dumme folka)
5. Jeg kom inn på skole
6. Jeg har endelig forsonet meg med tanken på at jeg skal forlate mamma.

JA, jeg er mammadalt.

Vel.. nå kommer hvorfor jeg fikk en trang til å blogge:
Bilder på offentlige forum, og eierens holdninger til bildene.

Det er et kjent fenomen at folk legger ut bilder av seg selv i hytt og vær på nettet nå til dags, inkludert meg selv. Det samme gjelder også jenters holdning til bildene av seg selv som de legger ut til allmennheten. Pene bilder, ingen av de hvor de er noe stygge. Selvfølgelig får de da komplimenter som f.eks. "Åh, så pen du er", eller noe i den dur.
Svaret de kommer med er: "Nei, jeg var dritstygg"


SLUTT Å FISK ETTER KOMPLIMENTER!


Hvis bildet var så jævlig stygt, hvorfor legger du det ut da? Hvis du synes du ser helt grusom ut uten sminke, ikke gidd å legge ut bilder av deg selv uten! Herlighet.

Måtte bare få det ut, for dette har irritert meg. Greit nok å være beskjeden, men når du legger ut et fint bilde av deg selv, offentlig, viser jo det bare at du selv er fornøyd med det. Selvfølgelig finnes der bilder som du ikke har lagt ut selv, som du synes ser helt jævlig ut. Da er det greit å si imot, ikke på dine egne bilder.


Det var godt det.

Takk for meg.

Søndager og iskrem

Ja da var det igang igjen da.

Etter oppfordring (masing) fra Eva, har jeg opprettet blogg igjen.
For å være helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal blogge om, men skal prøve så godt jeg kan.



Jeg kan blogge om..søndager og iskrem.

Er det noe jeg kommer til å savne når jeg flytter ut fra pikerommet, er søndagene. For at du som leser skal forstå litt bedre hva det er jeg snakker om, kan jeg komme med et eksempel på en helt vanlig søndag i huset:

Kommer hjem etter en fuktig natt på byen i to-tiden
Spiser en mektig middag rundt klokken fire.
Sitter og roer ned nervene med data og nyhetene på TV.
Mor kommer med en kopp kaffe og noe søtt.
Mer data og tv.
Sove.

Det slår meg at jeg egentlig er bortskjemt. Ikke har jeg lært å lage mat, jeg har heller ikke opprettet noen som helst slags form for økonomisk bevissthet (penger er til for å brukes) og jeg får faktisk alt jeg ønsker servert på et sølvfat.
Jeg skylder dette på "yngstebarnsyndromet". En unntakstilstand som oppstår når de eldste barna har flyttet ut og lykkes, mens foreldrene sitter igjen med et enslig barn. Tilstanden når sitt klimaks når dette barnet er gammel nok til å flytte ut og starte livet sitt.
Da blir foreldrene helt hysteriske, og gjør praktisk talt alt for barnet. Selv om de kanskje ønsker fred og ro, vil de allikevel vise barnet hva de kommer til å gå glipp av.

Jeg har faktisk opplevd at mamma smører matpakke til meg for første gang siden jeg gikk i 2. klasse på barneskolen. Og dette friker meg ut.

Ikke at hun fikser matpakke, men med denne gesten minner hun meg på at nå må jeg ta vare på meg selv snart, og om ikke så lenge ikke har noen til å stelle og styre for deg. Det er på tide å bli voksen. Du skal studere og bo for deg selv. Du må skaffe deg økonomisk innsikt, så du ikke ender opp på en ufrivillig knekkebrøddiett, du må lage mat, og du må ta ansvar for det du gjør.

JEG VIL IKKE BLI VOKSEN!

Jeg skulle ønkse jeg kunne forbli et barn for alltid. Helst en femåring. Når jeg var fem var det ingen som skulte på meg når jeg løpte rundt i ring og hylte, ingen forventet jeg skulle kunne lage mat, og ingen forventet at jeg skulle skjønne betydningen av 5 kroner her og fem kroner der. For da var jeg bare fem.

Heldigvis har jeg fortsatt søndagene og iskremen så lenge det varer...