The Boblogg

Som mange sikkert har fått med seg, bor vi sammen med en kineser som vi så fint kaller Bob. Bob er en artig liten mann som holder seg nede på rommet med det rare i, og kommer sjelden opp.

Siden han er så fascinerende har vi bestemt oss for å opprette en Boblogg - en logg hvor vi skriver ned ting som fascinerer og til tider irriterer oss. Enjoy!

Letters to China, Part One

Dag 1:
Jeg og Eva ankommer Casa Byåsen. Bob hilser oss i døren, før vi starter på prosjektet med å pakke ut. I mellomtiden har han satt seg på stua, før han trakk seg tilbake til egne kvarter. Når vi endelig var ferdig satt vi oss ned med hver sin flaske vin og koselig musikk i bakgrunnen. Jeg og Eva altså, Bob hadde som sagt satt seg på rommet sitt.
Timene gikk, og vi to ble mer og mer på en snurr. Når klokken nærmer seg to kommer Bob opp og lurer på om vi holdt på med en lek eller noe, og om vi kunne dempe oss. Han liker tydeligvis ikke aktivitet over rommet sitt.

Dag 2:
Det er lørdag, så vi bestemmer oss for å ta oss en tur ut og kjenne litt på utelivet så langt. Igjen, jeg og Eva. Vi går ned på butikken og handler øl. Noen halvtimer senere skal Bob spise middag, og ser i kjøleskapet: Bob: "Err... You have more alcohol than food in the fridge."
Vi bestemte oss for å gjøre noe med den saken og drakk opp de ølene vi hadde. Long story short: Vi dro ut og havnet på hvert vårt nachspiel, og kom ikke hjem før dagen derpå.

Scenario: Eva kommer inn døra, fortsatt på en snurr, ca klokken 12. Bob står i døråpningen,
Bob: "Err.. Did you just arrive?"
Eva: "Yes, have you seen Ulrikke?

Etter det kom og gikk dagene. Bob ble mer og mer innesluttet, og sikkert litt irritert over de mange vorspielene og nachspielene som rådet i Casa Byåsen. En morgen sitter jeg og Per ute og røyker på trappa, da Bob river opp døra, ser på oss og sier et forvirret: "Err.. Bye!", før han stormer ned veien med sekk på ryggen.
Vi, denne gangen med Jannicke, da hun flyttet inn, fant ut at nå hadde han flyktet. Så nok en gang på en snurr snakket vi om dette. Bob hadde fremdeles ikke kommet hjem, som ga mer grunnlag for teorien vår. Så vi fant ut at siden han var så glad i kake, skulle vi bake/kjøpe en muffin til han, med et unnskyldbrev ved siden av:

Dear Guoqiang Gou Norman BOB,
please don't move away. We're really sorry for all the noisy parties/afterparties. We will try to keep it down. We just really like beer.
Please come back!
If you do, we promise we will bake you a cake everytime you want. Well, almost everytime, not when we're drunk. Or sundays. But we will bake you a cake!
So please don't go! We'll be the best roommates ever, no more parties. Well, some parties, but not.. okey, we can't promise no parties. Like said, we really like beer.
Enjoy the muffin, and don't lock the door. See you in the morning, we're going out for a party.

Love Eva, Jannicke and Ulrikke
OXOXOX

Det brevet ble aldri sendt.

Letters to China, Part Two

Nå har det gått noen uker/måneder siden sist brev, og mye har skjedd siden da.
Bob har blitt særere og særere.

Eksempel 1:
Når Bob lager middag, kommer han opp, lager mat, og tar med ned. Ikke så uvanlig, hadde det ikke vært for at han aldri tar med fat, redskap eller lignende. Pizzaen f.eks. er ikke skjært opp, og han tar den ned i stekepapiret.
Konklusjon: han har skapet til Narnia der nede, med alt han trenger.

Eksempel 2:
Bob bruker sitt eget dopapir som han gjemmer på rommet sitt. Han bruker IKKE det vi har kjøpt inn, men bruker sin egen rull, som han fint plasserer under vår.

Eksempel 3:
Bob sover ikke i sengen sin. Tidligere skrev jeg at han satt seg på rommet sitt, og der har han blitt, og låser døren. Av og til står døren på gløtt, så vi får et lite innblikk på det mysteriet av et rom. Der får vi se at senga alltid er oppredd og i vater. Man kunne knipset en krone på den.
Konklusjon: Bob sover ikke i sengen sin, men sitter i stolen og ser på den.