Back on track + The Boblogg

Da var en lang og god ferie over. Jeg har nå tilbrakt hele tre uker på sunnmøre og veltet meg i luksus hos min kjære mor. Dagene har vel i bunn og grunn bestått av sofasliting og fråtseri, noe som passet meg utmerket. Litt sosial og produktiv var jeg også, men det var ikke utslagsgivende. Alt i alt skjedde det vel ikke noe spennende, siden man faktisk må gjøre noe selv for at det skal bli spennende.

Men som tittelen tilsier, så er jeg tilbake i byen av skinnvester og mokkasiner. Det var så utrolig deilig å komme tilbake til egne kvarter, spesielt siden våren endelig har kommet til Trondheim! Fuglene kvitrer og snøen smelter. Tanken på bloggen kom plutselig, og da jeg så på mine tidligere innlegg, merket jeg at det var på høy tid å oppdatere BobLoggen! And here it comes, sit back and relax!

Letters to China, part four:

Idag skriver vi den 16. april, og om knappe to uker forsvinner Bob. Etter ni måneder med denne lille kineseren forlater han oss. Merkelig sent, med tanke på at vi kanskje ikke er de ideelle romkameratene til en ganske konservativ kineser. Likevel har vi funnet mye underholdning i denne lille mannen. Her kommer en liste av uventede reaksjoner og oppdagelser:

- Jannicke hadde bursdag, og etter syv måneder med forsøk på å inkludere han, takket han ja (!) til å komme opp en tur og delta på festen. Vi fikk praktisk talt hakeslepp! Kanskje dette var et tegn på at han har kapitulert, eller at vi har vokst på han. Sistnevnte er i sterk tvil, siden han skal flytte ut.

- Bob liker ikke å lage mat. Kanskje ikke så overraskende siden dietten hans tilsynelatende består av pasta med fiskekaker og egg annenhver dag, og ferdigpizza ellers. Men likevel var det litt spesielt. Hvorfor antok vi at han laget mat? Er det fordi han er fra Kina?

Ulrikke: "What are you making?"
Bob: "Just something to fill up (peker på magen), nothing what you might call dinner, hehe"

Ok, denne var kanskje ikke så morsom på quote, er mer en sånn hendelse som man bare må ha vært der for å skjønne.

- Tidligere nevnt har Bob alt på rommet. Dette har nå blitt bekreftet. Han har en egen forsyning dopapir, for hver gang det blir helt tomt og vi skal til å dra ned på butikken, har det brått havnet en ekstra dorull på badet. Tannbørsten sin har han gjemt på rommet, og med god grunn:

Det hadde (som vanlig) vært nachspiel her, med ukjente mennesker som man har møtt ute. Eva hadde funnet sine velgjørere, fire gutter som påstod de var onklene hennes. De brukte store deler av etterfesten med å pleie Eva. De laget mat, sang Lykke-Eva (Lykkeliten) på repeat og la henne. Da mener jeg la henne. De la henne i senga, brettet dyna over henne og sang godnattasanger, igjen Lykke-Eva. Plutselig kom en av "onklene" hennes på at hun ikke hadde pusset tenne, og tok på seg oppgaven for å gjøre dette. Siden han naturligvis ikke visste hvilken tannbørste som var Evas, hentet han like godt alle sammen og tok de med opp på rommet til Eva før de pusset tennene hennes.

Dagen etter hadde Eva glemt av samlingen av tannbørster på rommet sitt, til Bob kommer opp.
Bob: "Err, have you seen my toothbrush?"
Eva: "Yees... Eh, its in my room..."
Bob: (ser dumt/sjokkert ut)
Eva: "I haven't used it though!"
Bob: "...riiight"
Etter dette har vi ikke sett tannbørsten hans på badet.

- Bob har kanskje en kjæreste. En dag kom Bob opp og fortalte han skulle reise vekk en liten uke. Hvor husker jeg ikke helt, men mener å tro det var Paris. Det som er tingen, er at dagen før han skulle reise, kom han og ei kinesisk jente opp hit til Casa Byåsen. De pratet lavt og lo litt. Vi andre satte igang sladreapparatet når vi så at han hadde ei jente (!) med opp. Vi hvisket, og pinlig nok spionerte litt bak trappa. Siden pakket han sakene sine, og han og the mystery girl dro på ferie. Da han etter en uke var kommet hjem, spurte vi om det var hans "girlfriend", til dette svarte han ja. Men siden Bob ikke er helt stødig i engelsk, kan det kanskje være at han tenkte en vanlig venninne, ikke kjæreste. Hva hun er for han, vites ikke. Om hun var/er kjæresten hans, faller ting litt på plass. Det blir brått forståelig at han kan dra tidlig på morgenen og komme tilbake i ett-tida på natta, eller rett og slett ikke komme hjem før dagen etterpå.

- Bob kan ikke å steike pizza. Med dette menes det at han setter pizzaen i ovnen, løper tilbake på rommet sitt så fort de små tøflene kan bære han, og er der i ti minutter. Når han kommer opp igjen, åpner han ovnen, ser at pizzaen ikke er ferdig og går igjen. Dette er kanskje ikke merkelig, men det som gjør det merkelig er at han ikke lukker igjen ovnen før han går. Ovnen står med "åpen dør" og full varme på. Hvorfor??

Vel, dette er slutten på The Boblogg for denne gangen, og kanskje for alltid. Spørs om han gjør noe spesielt eller ei.